Talentutvikling i Uruguay - Hvordan skape god spillerutvikling i fotball?
Hva skiller spillere som lykkes og når toppen i fotball? Hva gjør de beste utviklingsmiljøene for å ha effektiv spillerutvikling og utviklingsmiljø?
Jeg fikk lov til å observere 128 treningsøkter, 64 fotballkamper samt intervjuet spillere, trenere, koordinatorer, ledere og en psykolog i den uruguayanske toppklubben Defensor Sporting Club de futbol.
Mitt mål var å finne ut hva som ble gjort på treningsfeltet i toppklubben i Uruguay (Defensor Sporting Club de Futbol) for å forstå deres suksessfulle utviklingsmiljø. Ikke bare toppet DSC listene i forhold til utvikling av spillere fra deres akademi til deres A-lag. De var også nummer en i Uruguay og foran gigantene Penarol og Nacional i deres rekruttering til aldersbestemte landslag.
Her er noen av funnene fra min masteroppgave som jeg håper kan være til inspirasjon for deg som trener.
Mentalitet
En av spillerne i DSC beskrev sin reise gjennom barne og ungdomsfotballen slik for å forklare meg hva som måtte til for å lykkes som fotballspiller i Uruguay; S1; da jeg var seks år gammel tok min far meg
til et lag for å spille "babyfootball.
Det er her uruguayansk fotball er
forskjellig. Noen ganger kjefter de på oss og flere ganger sier de fornærmende
ord til oss som "idiot", "horesønn" og til og med styggere ord. For meg får
dette meg til føle meg bedre, fordi det får meg til å spille hardere, og å vise
dem at de tar feil".
Fotball er den største idretten i Uruguay, alle unge spillere drømmer om å bli fotballspillere. For å klare det må de klare seg gjennom flere mentale tester i deres utvikling. Slik forklarer en annen spiller det presset han kjente på; S2: "faren min krever mye av meg, han fortalte meg hver dag at du ikke kan tape. Dette skjer fra 6-årsalderen. Mye press og mye som forventes, hvis du er en av dem som klarer å stå opp mot et så høyt press når du er liten, har du allerede vært gjennom det verste. Overgangen blir dermed enklere. På grunn av dette utvikler spillerne et hardt mentalitet".
I mine samtaler med trenerne i DSC hadde de et sterkt fokus på kulturen, holdninger og verdier. De påminte spillerne i forkant av hver trening og kamp hva betydningen av å være et godt menneske, hva uruguayanere stod for og hvilken historie og stolthet den uruguayanske fotballen hadde. Dette mente trenerne i DSC var essensielt i arbeid med spillere på vei til toppen. Det å skape mentalt-sterke fotballspillere - men samtidig ydmyke mennesker som ønsker å lære og utvikle seg.
Forutsetninger, ressurser og rammer
Mine observasjoner fra DSC sitt treningsanlegg "Pichincha" viste at de hadde "un poco de todo" - litt av alt prinsippet. Klubben hadde flere gressbaner, kunstgressbaner, rom for fysisk trening, garderober, mathall som også ble benyttet til videoanalyse. Pichincha lå 25 minnutter unna Estadio Franzini i hovedstaden Montevideo som er fotballstadionet til DSC sitt A-lag. Dette anlegget var forbeholdt til aldersbestemte lagene fra u14 og opp til A-laget.
Etter å ha vært trener i Trøndelag i flere klubber og aldersbestemte lag, overrasket det meg at de unge spillerne ikke hadde de nyeste ballene, fotballskoene eller det nyeste kunstgressbanen. Garderobeskapene var rusten, mens varmt vann og gjørmete gressbaner var normalt på vintertiden i Uruguay (juni og juli).
Likevel satte ikke det en stopper for at spillerne skulle ta steg, for at trenerne skulle gjøre en god jobb på treningsfeltet. Ifølge spillerne jeg intervjuet hadde DSC litt av alt, at de ble godt ivaretatt og trivdes godt når de var i Pichincha. Dette er et budskap som jeg har tatt tilbake med meg til Norge, at utviklingsmiljøet, organiseringen av økten, uken og måneden er viktigere enn de eksterne faktorene. Kanskje et budskap til trenere i aldersbestemte klasser som tenker at det ikke er enkelt å drive et sunt utviklingsmiljø på grunn av mangel på gode baner, utstyr og annet.
Trenerteamet som spillerutvikler
I 2012 mens jeg var trener for rekruttgruppen i Ranheim TF dro jeg på et opphold til De Teokomst og Ajax FC. Dette for å hente inspirasjon fra en verdenskjent klubb innenfor talentutvikling. Parallellene mellom De Teokomst og Pichincha var ikke langt fra hverandre. Spesielt i forhold til hvordan trenerteamet fungerte.
Mens vi her i Norge, tradisjonelt sett ansetter en hovedtrener, en assistent og flere hjelpetrenere, tenker de annerledes i Nederland og Uruguay. Både i Pichincha og De Teokomst brukte de begrepet "spillerutvikler" om de andre trenerne i trenerteamet rundt hovedtreneren. Sistnevnte var en tilrettelegger som hadde kontroll på helheten. Mens spillerutviklerne hadde ulik bakgrunn. I Pichincha og rundt u-lagene hadde de trenere med utdanning og bakgrunn i fysisktrening som kontrollerte totalbelastningen og oppladningen opp mot kampen, sesongoppkjøringen og spillere i vekstfase, og de som returnerte fra skade. Likevel brukte de flere tidligere fotballspillere aktivt på treningsfeltet. Disse spilte i forskjellige roller og gikk inn med sin kompetanse til hovedtreneren men også til spillerne på feltet for å gi konkret feedback i forhold til rolle, arbeidskrav, forventninger og inspirasjon.