Spillerutvikler og trenerkoordinator i Stjørdals/Blink Fotball
I 2013 og 2014 hadde jeg fått opplevd den Sør-Amerikanske fotballkulturen på nært hold. Som trener i Primera Division og masterstudent fikk jeg en nærhet til en fotballkultur som kan beskrives som tvangslidenskapelig. Nå stod jeg i en stolt trøndersk klubb med en stolt historie og et stort engasjement.
Spillerutvikler og trenerkoordinator
Stjørdals/Blink fotball er en stolt klubb med en stolt historie. Gjennom gode samtaler med Per Joar Hansen og Roar Vikvang var det ikke mye å tenke seg om. Jeg ønsket å bli en del av denne klubben umiddelbart. På slutten av 2014 ble jeg ansatt som spillerutvikler, trenerkoordinator og A-lags assistent. Jeg gledet meg til å komme igang, men hvordan kunne jeg videreføre suksessoppskriften jeg hadde kjent på fra en hel annen verdensdel til Stjørdal?
Her er det viktig å påpeke at det allerede eksisterte en god kultur i Stjørdals/Blink. En kultur bestående av flere frivillige mennesker som la ned mye innsats for at barn og ungdommer skal kunne ha en mestringsarena og utvikle seg.
En hovedtrener som kan navnet på alle!
Noe av det første jeg merket i mine første dager i Stjørdals/Blink var at daværende og nåværende A-lagstrener Roar Vikvang sin relasjon og nærhet til barn og ungdommer i klubben. Han stoppet opp, tok seg tid og kunne navnet på en tilfeldig gutter-12 spiller på vei til å lede A-laget. Etter hvert merket jeg også at flere av A-lags spillerne hadde god relasjon til flere unge spillere i klubben på vei til og fra garderoben. Noe som minnet meg mye om den kulturen som eksisterte i Uruguay og Argentina. Nærheten mellom akademiene og A-laget.
Mentorordningen
Disse vanene som allerede eksisterte i dette miljøet var gull å bygge videre på. I løpet av 2015 sesongen hospiterte vi spillere fra G14, G15, G16 og G19 opp til A-laget på treningsfeltet. Tilfelles hadde alle disse unge spillerne en mentor (en A-lags spiller som spilte i samme posisjon) som tok dem imot i forkant av økten og ga dem tilbakemelding i løpe av økten.
Forenkling av sportsplan og trenerforum
Den største oppgaven som stod foran meg var å forene alle trenere i aldersbestemte klasser til å tenke likt i forhold til spillerutvikling. Det at spillerens behov skulle komme foran å vinne enkeltkamper, cuper, turneringer og seriespill. Laget er viktig. Men trenere i aldersbestemte klasser skulle ikke hospitere barn og ungdommer for å vinne en fotballkamp. Selv om det ligger mye læring i det å vinne fotballkamper, handler mye av arbeid med spillere på vei til toppen å hente inn preferanser. Erfaringer fra både seier og nederlag. Erfaringer fra andre miljø og grupper fysisk og mentalt for å kunne ta steg over tid. Det handlet om å gi spillerne en variert hverdag bestående av utfordring og mestring.
Sammen med trenerne i aldersbestemte klasser utviklet vi en forenklet sportsplan med en utviklingsmodell som var forståelig for alle trenerne, foreldrene og spillerne. En utviklingsmodell som hadde fokus på holdninger, innsats, innsikt i læring og ønsket om å bli bedre.
Gjennom trenerforum som en felles plattform for trenerne hadde vi et fokus på utvikling og skapning av mestringsklima for spillerne. En arena i en travel hverdag for trenerne for å hente inspirasjon og øke deres kompetanse.